Hva med en syrisk husslave? (VG)
Foto: Annemor Larsen, VG
Det finnes folk her til lands som befinner seg i en mye verre situasjon enn den de rømte fra i sine hjemland.
Europa står midt oppi den største flyktningekrisen siden andre verdenskrig. De skylles i land i Sør-Europa, stues sammen på tog i Mellom-Europa og går til fots mot Nord-Europa. Norge skal ta i mot 8000 syrere. Det kommer nok langt flere.
Syrere uten lovlig opphold blir Norges nyeste kull slavearbeidere, formidlet til oss gjennom anbudssider på nettet.
Norsk slaveri
“Det finnes rundt 30 millioner slaver i verden i dag. Ekte slaver”
I boken «Norsk slaveri», utgitt i fjor, kommer det frem at tvangsarbeid «finnes i alle typer jobber hvor det er snakk om manuelt arbeid med lite opplæring». Arbeid der språkkunnskap ikke er av betydning er ekstra utsatt.
Det finnes rundt 30 millioner slaver i verden i dag. Ekte slaver. Tre ganger så mange som det totale antall slaver transportert fra Afrika til Amerika under den transatlantiske slavehandelen som foregikk i over 300 år. Hvor mange av dem som jobber i Norge vet vi ikke. Politiets koordineringsenhet for menneskehandel (KOM) rapporterte i 2013 om 300 mulige ofre. 79 av disse ble utnyttet til tvangsarbeid.
Mørketallene er imidlertid langt høyere. Troverdige kilder anslår tallet til å være rundt det sjudobbelte. Sammen med våpen- og narkotikahandel er slavearbeid verdens største illegale industri.
Den svakestes urett
Jo svakere du står, desto større er sjansen for grov utnyttelse fra kyniske bakmenn. For hva kan en ulovlig innvandrer kreve? En enkelt trussel om en telefon til Utlendingsnemnda setter en effektiv stopper for all obsternasighet. SSB hadde i 2008 grunn til å tro at det oppholdt seg et sted mellom 10 000 og 32 000 ulovlige innvandrere i Norge. Selvsagt er de fleste av disse i et eller annet uregistrert arbeidsforhold.
“Jo svakere du står, desto større er sjansen for grov utnyttelse fra kyniske bakmenn. For hva kan en ulovlig innvandrer kreve? ”
Kanskje tenker du: «De har i alle fall jobb. Det er da bedre enn ingenting ». De fleste har kanskje bare en veldig dårlig betalt møkkajobb. Men det er også de som jobber helt uten lønn, uten reel mulighet for å si opp eller stikke av.
Kanskje er de lurt til Norge med falske lovnader, før de ved ankomst får passet inndratt og beskjed om null utbetaling før til det private «lånet» (med mafiahøy rente) til reise og opphold er tilbakebetalt.
Handle hvitt
Så hva kan menigmann gjøre med saken? Slutt å betale svart. Slaveri og tvangsarbeid er forbudt i hele verden og bakmennene må naturlig nok operere under radaren, noe som fordrer et svart marked.
Norges skyggeøkonomi er den nest største i Vest-Europa. Det omsettes svart for 450 milliarder kroner årlig, nær 15 prosent av BNP, og vi bruker 150 svarte milliarder årlig på oppussing.
Svart arbeid er ikke like «uskyldig» som det en gang var. De senere årene har digitale anbudstjenester tatt mer og mer over for «vennetjenestene». Med svart arbeid formidlet via nettet har man ikke innsyn i hva som foregår bak fasaden. Og uten innsyn kan man heller ikke garantere for arbeidernes kår.
Anbudsformidlerne må ta ansvar
Det er helt åpenbart at det florerer av useriøse aktører på de digitale anbudssidene. I verste fall kan noen av dem være slavedrivere. Er det storforlangende å kreve advarsler og erfaren hjelp om slikt på førstesidene? Hvor er banneret med Arbeidstilsynets tipstelefon (som for øvrig burde hatt døgnbemanning)? Etter å ha lett litt rundt var det bare på Mittanbud.no jeg klarte å finne gode kjøreregler for å unngå svart arbeid.
Veien til slavearbeid er brolagt med svarte tjenester. Snudd på hodet: Slutter vi å betale svart vil muligheten for organisert kriminalitet og grov utnyttelse av mennesker minske radikalt.
Her er vi nødt til å endre holdningene våre. Ikke jatt med lenger når noen du kjenner forteller om husvasken de betaler for svart. Om en tjeneste er grisebillig jobber noen for luselønn. I minst vonde fall er det fellesskapet som undras penger. I verste fall kan du ha en slave i huset uten å vite om det.
Publisert i VG oktober 2015
